torbjell

 

Torbjorn har dratt og etterlatt seg kunn ei internett sia og litt graut - eg anbefale deg aa proeva ut den fussta og venta med det andra...

 

Visste dokk koffor det hette "Right Hand"? Koffor det samma ordet som "rett" og "riktig"? Det virke jo som om det er en viss forskjellsbehandling hos engelskmenn på venstre og høyre liksom. Left får jo ingen oppmerksomhet!

 

Her komme sannheten og historien bak:

 

I gamle dager (og kanskje og ennå...) brukte de den venstra håndå te å tørka seg i rompå med, og derfor kalte de den andre for den retta håndå - "right hand". Den konne de eta med og den konne de helsa med. Venstre brukte de altså bak - kanskje det er grunnen te at ordet "left" sku betegna denne håndå. Det engelske uttrykket for "latt igjen", får en ny dimensjon...

 

hilsen sannhetens forkjemper - torro

 

eg har tenkt litt i dag - det er ikkje så ofte eg gjer det, tenkjer. du ler sikkert du, det var det eg visste - torbjørn plar ikkje tenkje! men kor ofte kan du sjølv ærleg seie at du har tenkt? eg hadde ein lærer i geografi som sjølv innrømma at han hadde tenkt tre gonger i livet sitt. han tenkte ikkje på tanker ein gjer seg om hist og pist. men tankar om livet. tanker som inneheld meir enn berre ord, slike tankar som fører til  "noke før og etter".

først nå må eg innrømma at eg derfor ikkje har tenkt i dag allikevel, men at eg kanskje har begynt forsiktig. og først nå skal eg røpa kva eg har tenkt i dag. eg  har tenkt på kva eg skal verta. eg har tenkt på om eg skal gjera det eg vil, det eg har lyst til, prøva å tena penger på hobbyar, men det siste åtvara idar vollvik oss imot. og han har tent ein milliard på nettopp å ikkje prøve å tene penger på hobby. men treng eg ein milliard? neppe. men tanken er ikkje ferdig enda. eg har jo såvidt byrja! eg trur på ein Gud, ein som har frelst meg ved å ofra sin eigen son på korset, i det han tok på seg mi og verdas skuld blei eg gjeldsfri og kan med frimodighet komme fram for Gud, ikledd nettopp frelsaren min, Jesus Kristus. denne Gud veit eg at har ein plan med mitt og ditt liv. men korleis kan eg finna denne planen? skal eg måtte prøve ut forskjellige yrker for så å enten bomma eller treffe etter x antall forsøk? nei - idag tenkte eg og Fredrik Wisløff:

Me skal ikkje finna planen, nei, planen skal finna oss!

 

 

-  "Plan! Plan! Eg er her! Ser du meg ikkje?"

-  "Klart eg ser deg, eg har sett deg heile livet eg, men du bør ikkje få sjå meir enn små biter av meg, eller ville du trudd eg var galen og du ville ha gitt meg opp!"

-  "Så eg skal egentlig bare be "la Guds vilje skje" og så vil Gud la meg sjå meir av deg i sånn passe små porsjoner?"

-  "Det var dine ord, men det er nettopp den bønna du peika på som er nøkkelen her: Gud la din vilje skje. Måtte alt anna du finn på av deg sjøl falle til jorda hvis då ikkje du og Gud vil det same."

Javel, sist lovte eg dykk ei bombe som skulle knuse janteloven her i noregsland. men eg treng dykkar hjelp. de blir herved invitert til å være med på opprøret!

 

En sånn her blog kan virka litt vel dryg og sjøldiggete, og det er nettopp det som er meiningå! Me fjerne ikkje janteloven ved hjelp av "greit nok" og "heilt OK liksom". Her må sterkare skyts te!

Varsko her! Fyr av:

 

Ka torbjørn e mest fornøyd med ved seg sjøl:

 

 

Det er eg kanskje er alle mest fornøyd med er ryggen, den er, som dansker ville sagt det; smukk!

Den er passe muskuløs, den har en fin bue, og den har en fin svai når eg går. Det som gjer ryggen min spesiell er at den er så utrulig vakker enn om den er skeiv! For eg har nemlig litt medfødt skeiv rygg, men det er kun det trente øye som kan ane en viss skeivhet midt i alt det vakre. Auene til tilskueren vil etter å ha dvelt ved skjønnheten bli ført  viare nerøve og stoppa opp ved den smekre rumpå mi. Makan har verden knapt sett! En perfekt sprett som gjer at formene på ryggen glir naturlig viare nerøve. Rumpå mi er liksom hverken stor eller liten, den er akkurat passe til resten av kroppen. Ja kanskje er det den som balansere heilheten. Det neste som falle meg inn når eg ska nevna det besta av det besta på kroppen min må bli leggane. Någen vil nok påstå at leggane mine e i det tynnaste laget, mens andre vil påpeika de muskuløse leggane eg har. Og her ligge hemmeligheten, de er tynn, men ikkje spinkle, de er muskuløse men ikkje klompete. For en herlig blanding! Leggane som samarbeide med lårene og rumpå føre te at eg får en særegen gåstil. Beinå mine stikke passe ut og eg får en gåstil som får andre mer normale stiler te å bleikna! For ikkje å bruka opp heile plassen på kun kropp vi eg kort nevna de mandige, men samtidig nusselige hendene mine. For en fryd for auene! Fingrane er dog ikkje lika långe, men det er det vel ikkje mange som kan skilta med? Apropos auer, eg er veldig fornøyd med den fargen på de. Blå, ikkje som Rune Larsen, men mer som havet på en klar vinterdag!  Siste del som får plass her er de senete og faste underarmane mine. De er lika vakre øve som onna, perfekt mengde hår, nok te å holda meg varm, lite nok te at de ikkje tar heila blikkfanget.

 

Eg kan rulla med magen

Eg kan på en god dag få foten øve håve

Eg kan stå på hendene

Eg kan lage groovy rytme ved å slå fingeren på øyreflippen

Eg kan sitte i yogastiling med beinå

Eg kan bevege (litt) på muskelen i den eine puppen

Eg kan sitte i meget varierte stillinger og posisjoner

Eg kan klimpra litt gitar

Eg kan laga god mat

Eg kan padla havkajakk i ganske så store bølger

Eg kan vær ærlig med politiet og innrømma at eg har gjort samme straffbare handlig (med bil) mange gonger før..

 

 

Eg tar livet ganske med ro, eller det vil sei at eg nok kan stressa rundt omkring, men eg tenke som regel at ting ordne seg. Og det gjer det jo! Eg tar sjelden sorger på forskudd, og det e eg gla for! Eg tar meg sjøl lite høytidelig og har ikkje noge imot å le av meg sjøl med andre. Eg ser utfordringer i problem istedenfor problemer i utfordringar. Eg er gla i å læra og er ikkje redd for å spør andre om ting enn om eg kanskje egentlig burde visst det. Eg tar sjølkritikk og er interessert i koss andre oppleve meg. Ellers så har eg de siste årå trent meg opp te å ikkje ver så rastlaus, nå kan eg godt ver aleina på ei hytta på Askøy et par-tre dagar uten at eg føle meg totalt ensom og forlatt. Mamma seie at det er viktig å tørra ver aleina uten å ty te tv og musikk - eg hørre på Mamman min!

 

Alt i alt er eg altså fornøyd med meg sjøl, eg er nok ikkje perfekt, men det faktum har eg innbefatta meg med at eg ikkje er. Eg er glad eg kan hørra, bevege kroppen sånn eg kan, at eg kan sjå, at eg kan lukta og smaka. At eg i det heila tatt leve er jo heilt fantastisk! Takk gode Gud som har skapt meg sånn eg er! Tenk at en allmektig Gud hadde muligheten te å skapa oss akkurat som Han ville, også valgte Han å skapa meg akkurat som eg er! Ingen  grunn te å ver utakknemlig, men all grun te å ver takknemlig! Eg må iallefall bli flinkare te å setta pris på dei evnene eg har. Takk Gud for at eg er meg!

 

 

Der var det gjort! Føler meg ganske bra nå!

 

-  "Har du sett janteloven?"

-  "Ja, den var her nettopp!"

-  "Men kor er den nå?"

-  "Ane ikkje, han forsvant like fort som puppen din dirre opp og ner når du anstrenge deg heilt vilt foran speilet!"

 

 

jantelov dø jantelov dø jantelov dø jantelov dø jantelov dø jantelov dø

i dag har eg hengt med venninnå mi - me har vært å shoppa i det litt farlige kjøpesentret Vestkanten i den enda farligere Loddefjord. Men kriminaliteten minke. Me hadde det fint, gjekk og tøyste og tullte med folk me traff som me hadde troffe før og totalt ukjente i butikkar. Venninnå mi tullte voldsomt og lata som om hu såg dårlig, og det gjer hu, og så spurte hu masse fremmede om de kunne hjelpa, dumme folk lot seg lura og venninnå mi gjekk rett på!

Meg og venninnå mi hadde en fin dag, me hjelpe liksom kverandre, til slutt så endte me på en kafè, en liten koselig kafè. En sånn kafè kor prisane aldri minke og kor en hørre rundt kvert bord at alt var bedre før. Meg og venninnå mi hadde en kopp kaffè og satt og snakkte om livet og klær og shopping og livet og bil og gaver og jul og kaffemat og servietter. Me endte opp med masse poser, som eg selvfølgelig bar ut  for venninnå mi, det sko bare mangla tenke du vel - men du ane ikkje koss få  gentlemenn der er lenger. Det minke. Venninnå mi mista sin for lenge si.

Me sko egentlig handla litt mer - men venninnå mi var litt trøtt og hadde litt vondt i ryggen, så hu varma litt heimalagd lapskaus med kjøtt frå slakteren i Godvik te meg og hu - før me sa adjø og hu gjekk og la seg og eg kjørte heim. Litt av ei dama det der tenke du, det tenke eg og, og hu er venninnå mi. men hu minke

 

neste gong ska eg ta opp tråden fra Cattis blog (se kommentar) og gjer et oppgjør med Janteloven

slik føltes det når jeg innså at jeg faktisk hadde fått min første bloggkommentar

tenk at jeg - jeg skulle være den heldige som fikk en kommentar

endelig skulle jeg få lønn for strevet - belønningen skulle kunne være innen rekkevidde trodde jeg da jeg blogget mine første blogger her en dag - men at den skulle komme så raskt - det hadde jeg aldri trodd

for noen forventninger jeg har nå, vil det komme en ny kommentar i morgen? spenningen sitrer i kroppen mens det verste av adrenalinkicket jeg fikk da jeg fikk se kommentaren har lagt seg

dette er bedre enn å vinne i lotto - det er som ehhh... som.. som å vinne i VikingLotto! ,

Heia tufte og heia torbjørn og heia dagola som kommenterte bloggen min!

 

(innlegget er sponset av Norsk tipping - de betalte med 24/7 tvtilgang til TufteIL - tenk døgnet rundt - det er lotto det!)

1. Siden du bruker tastaturet til å skrive bloggen med unngår du høy risiko for musesyken

 

2. Du bruker tiden din forholdsvis fornuftig i forhold til å lese om slektskapsteorier skrevet av en hvis sosialantropologiasist.

 

3. Det er bedre enn å sitte foran en dataskjerm og sikle på siste nytt om Start

 

4. Sjansen for at du bruker mye tid ute i frisk luft blir mindre - dermed også risikioen for å få farge i kinnene og god kondis(som kan medføre stort ansvar i krisesituasjoner)

 

5. Du unngår å være i veien for andre enn de som eventuelt måtte stå i kø for å blogge - men det er vel ikke mange?